Hvorfor vi laget det
Norges mobilitetsatlas gir hver kommune i Norge et merke fra A til G for hvor fritt man kan bevege seg, med og uten bil. Her forteller vi hvorfor.
Hvorfor
Kollektivtransport måles ofte i penger brukt og ruter kjørt, ikke i om den faktisk får folk dit de skal. Det bildet finnes verken for innbyggeren som vil vite hvordan egen kommune står, eller for planleggeren som vil sammenligne med nabokommunene, fordi penger og ruter ikke sier noe om bosetting, avstand eller tetthet.
Derfor har vi laget ett sammenlignbart tall som viser hvordan geografien henger sammen med mobilitet, med samme metode for alle 357 kommuner.
Hva vi måler
Merket bygger på to ting som veier like tungt: hvor godt kollektivtransporten dekker hverdagen, og hvor nødvendig det er å eie bil for å få hverdagen til å gå opp.
Vi regner på Enturs rutedata og OpenStreetMaps veinett, med befolkningstall fra SSB og kommunegrensene fra Kartverket som ramme. Hele beregningen ligger åpent på metodesiden.
Hva vi håper det brukes til
Norges mobilitetsatlas er laget for alle som skal beslutte, investere eller argumentere ut fra mobiliteten i Norge: kommuner, fylkeskommuner og kollektivselskaper, men også politikere, eiendomsutviklere og interesseorganisasjoner som trenger geografi og data i stedet for magefølelse.
Mye av det som skal besluttes, handler om hvor noe skal stå. Et leskur, et mobilitetspunkt, en bysykkelstasjon. Det virker bare på riktig sted, og det er vanskeligere å avgjøre enn det høres ut. Atlaset viser hvor bilen reelt er nødvendig. Det sier ikke hva som bør stå der, om noen kommer til å bruke det, eller hvordan man etterpå viser at det flyttet noe. Det arbeidet gjør vi til daglig.
Dette er en første versjon. Metoden er vår vurdering, ikke en fasit, og vi retter den gjerne når noen peker på noe vi har oversett.
Norges mobilitetsatlas er laget av Beta Mobility. Vil du vite hvordan tallet blir til, kan du lese metode og kilder.
Beta Mobility Consulting AS, Universitetsgata 18, 0164 Oslo.