Fra analyse til merke

Vi har delt Norge inn i sekskantede celler (H3) på tvers av alle 357 kommuner. For hver celle beregner vi hvor mange hverdagsdestinasjoner man kan nå innen rimelig reisetid, én gang med kollektivtransport og én gang med bil. De to verdiene gir til sammen det endelige merket.

Hverdagsdestinasjonene faller i fem kategorier: arbeidsplasser, dagligvarer, skoler, helse og sosiale tilbud. Arbeidsplassene er underenheter i Brønnøysundregistrenes Enhetsregister, plassert på kartet med adressene i Kartverkets matrikkel. Resten kommer fra OpenStreetMap. Destinasjonene scores på en mettende kurve, der destinasjoner nær utgangspunktet teller mer enn de som ligger lenger unna.

Hver celle vektes etter hvor mange som bor der. Befolkningen kommer fra SSBs befolkning på rutenett 250 m, fordelt på cellene og avstemt mot SSBs folkemengde per kommune, slik at hver kommune får den vekten innbyggertallet tilsier. Rutetidene kommer fra Enturs nasjonale GTFS-datasett, som samler kollektivtilbudet i hele landet.

Her er prosessen i hovedtrekk. Ta kontakt hvis du vil vite mer.

To målte rekkevidder

Med Enturs rutetider og OpenStreetMaps veinett beregner vi hvor mye man kan nå med kollektivtransport og med bil. Korte reiser teller mer enn lange, og reiser over 90 minutter teller ikke med.

Destinasjoner

Vi teller fem typer hverdagsdestinasjoner: arbeidsplasser, dagligvarer, skoler, helse og sosiale tilbud. De første destinasjonene man kan nå, teller mest i scoren.

Kollektiv kvalitet

Kollektiv kvalitet er et vektet mål på hvor mange hverdagsdestinasjoner man kan nå med kollektivtransport, der de nærmeste teller mest, og der de første destinasjonene i hver kategori teller mer enn de neste. For hver av de fem kategoriene tar vi den reisetidsvektede rekkevidden med kollektivtransport, scorer den på en mettende kurve mot en absolutt konstant og legger de fem sammen med faste vekter.

0 = ingen hverdagsdestinasjoner innen reisetiden · 100 = alle fem grupper godt dekket

Transportvalgfrihet

Transportvalgfrihet måler hvor nær kollektivtransporten kommer bilen. Vi beregner den samme rekkevidden én gang til med bil, setter forskjellen mellom de to i forhold til summen av dem og snur den, slik at 100 betyr at bil og kollektivtransport når like mye, og 0 betyr at bilen når alt og kollektivtransporten nesten ingenting. Der den samlede rekkevidden er svært lav, skaleres scoren ned, slik at to like dårlige alternativer ikke ser ut som frihet.

Mobilitetsfrihet

Mobilitetsfrihet er gjennomsnittet av de to. Begge må være oppfylt samtidig: kollektiv kvalitet spør om tilbudet er godt i seg selv, transportvalgfrihet om det kan konkurrere med bilen.

mobilitetsfrihet = 0,5 × kollektiv kvalitet + 0,5 × transportvalgfrihet

Eksempel · Oslo

Kollektiv kvalitet	81,8
Transportvalgfrihet	87,7
Samlet, gjennomsnittet av de to	84,8 · A

Skalaen fra A til G

Mobilitetsfrihet er scoren bak merket. Høy mobilitetsfrihet betyr at kollektivtransporten er så god at folk reelt kan velge om de vil eie bil. Lav mobilitetsfrihet betyr at kollektivtransporten er svak, at bilen har et stort forsprang, eller at man bor et sted der verken kollektivtransport eller bil gir tilgang til særlig mange destinasjoner.

Skalaen er absolutt. Beregningen ser aldri på hvor de andre kommunene ligger, så en kommune kan bare flytte seg hvis mobiliteten i kommunen selv endrer seg.

70–100 · 10 kommuner · 29 % av befolkningen

Gange og kollektivtransport dekker omtrent like mye av hverdagen som bilen.

55–70 · 33 kommuner · 23 % av befolkningen

Gange og kollektivtransport dekker det meste av hverdagen, men bilen når fortsatt et stykke lenger.

45–55 · 41 kommuner · 12 % av befolkningen

Gange og kollektivtransport dekker omtrent halvparten av hverdagen.

30–45 · 114 kommuner · 22 % av befolkningen

Gange og kollektivtransport dekker en mindre del av hverdagen. Noen steder fordi kollektivtilbudet er svakt, andre steder fordi avstandene er store for alle transportformer.

22–30 · 66 kommuner · 8 % av befolkningen

Gange og kollektivtransport dekker bare en liten del av hverdagen.

15–22 · 66 kommuner · 4 % av befolkningen

Gange og kollektivtransport dekker få av hverdagens reiser. Bilen er i praksis nødvendig.

0–15 · 27 kommuner · 1 % av befolkningen

Gange og kollektivtransport dekker nesten ingenting av hverdagen. Bilen er det eneste reelle alternativet.

Hva som forbedrer merket

Merket kan forbedres på flere måter: kortere reisetid til hverdagsdestinasjoner, færre eller raskere bytter, en ny kollektivforbindelse der det ikke fantes en før, nye holdeplasser nærmere boligene og byutvikling som legger boliger nærmere destinasjoner som allerede finnes. Nye arbeidsplasser, dagligvarebutikker, skoler, helsetilbud og kultursteder teller også, fordi de korter ned avstanden for alle områdene rundt.

Hva atlaset ikke fanger opp (ennå)

Kø. Biltidene er beregnet på veinettet uten kø. Bilens fordel blir derfor overvurdert nettopp der køene er verst, og de tetteste kommunene scorer litt lavere enn de burde.

Bestillingstransport. Beregningen bygger på planlagte avganger, så tilbud uten faste rutetider fanges ikke opp. I spredtbygde kommuner kan bestillingstransport være en reell del av kollektivtilbudet, og de områdene får ikke uttelling for det her.

Sykkelen. Gange er med som vei til og fra kollektivtransporten, men sykkel teller ikke som eget transportmiddel.

Reisens kvalitet. Om det er sitteplass, om byttet føles trygt om kvelden, eller om plattformen fungerer med rullator eller barnevogn. Vi måler reisetid og rekkevidde, ikke hvordan reisen oppleves.

Rutetabellen, ikke virkeligheten. Reisetidene beregnes ut fra de planlagte rutetidene i Enturs data. Forsinkelser, innstilte avganger og tapte bytter er ikke med, så rekkevidden med kollektivtransport er den rutetabellen lover, ikke den man faktisk får.

Til slutt måler atlaset tilbud, ikke atferd. Det viser hva man kan nå, ikke hva folk faktisk gjør. To kommuner med samme merke kan ha svært ulike reisevaner.

Datakilder

Kommuner, fylker og statistikk følger inndelingene til SSB og Kartverket, slik at de kan slås opp i kildenes egen dokumentasjon. Dette er kildene vi bruker:

Entur: nasjonalt GTFS-datasett (hele Norge). Kollektivtilbudet: linjer, holdeplasser og avganger, grunnlaget for kollektiv kvalitet.
OpenStreetMap: veinett, interessepunkter og bebyggelsesområder. Gange- og veinett til reisetidsberegningen og interessepunkter for dagligvarer, skoler, helse og sosiale tilbud. Bygninger, arealbruk, hoteller, idrettsanlegg og andre kartlagte områder brukes også til å avgrense bebyggelsen i grunnkretskartet. Avgrensningen gir ingen nye målinger eller karakterer. Hentet som uttrekk for Norge fra Geofabrik.
SSB 07459: folkemengde. Folkemengden i hver kommune. Befolkningsvektene avstemmes mot disse tallene.
SSB: befolkning på rutenett 250 m. Hvor folk bor. Rutenettet fordeles på sekskantede H3-celler og avstemmes mot folkemengden i 07459. Det brukes også som grov kartavgrensning der OSM mangler dekning.
SSB 14746: befolkningsframskrivinger. Framskrevet folkemengde per kommune, framskrivingene fra 2026 med dagens 357 kommuner.
Brønnøysundregistrene: underenheter i Enhetsregisteret. Arbeidsplasser i destinasjonskurven: hver underenhet på sin beliggenhetsadresse, fra et fast uttrekk tatt 15. september 2026.
Kartverket: adresser fra Matrikkelen. Gjør beliggenhetsadressen til en koordinat, slik at hver arbeidsplass havner på riktig sted og i riktig kommune.
Kartverket: kommune- og fylkesgrenser. Offisielle grenser for 357 kommuner og 15 fylker, som analyse- og kartlag.
Kartverket: N500 Kartdata. Kystlinjen som brukes til å klippe sjø bort fra grunnkretsenes bebyggelsesområder.
OFV: Kostnader ved bilhold, Kalkyle 2024. Årlig kostnad per bil, 127 000 kr, vektet etter personbilbestanden i SSB 07849. Brukes i indikatoren for bilbehov og inngår ikke i merket.