Hopp til kartet →

Norges mobilitetsatlas

scroll

Nettverket omfatter 90 149 holdeplasser, 4 044 ruter og 61 operatører, samlet i Entur på tvers av buss, tog, trikk, T-bane og ferje.

  • Tog
  • T-bane
  • Trikk
  • Buss
  • Ferje

Men mobilitet handler om hvor du faktisk kommer deg, ikke om hvor mange ruter som finnes.

  • Tog
  • T-bane
  • Trikk
  • Buss
  • Ferje

Alle 357 kommuner i 15 fylker har fått det samme mobilitetsmerket, fra A til G. Merket måler hvor fritt du kommer deg fram i hverdagen, med og uten bil.

Merkeforklaring, A til G

A
70–100Gange og kollektivtransport dekker omtrent like mye av hverdagen som bilen.
B
55–70Gange og kollektivtransport dekker det meste av hverdagen, men bilen når fortsatt et stykke lenger.
C
45–55Gange og kollektivtransport dekker omtrent halvparten av hverdagen.
D
30–45Gange og kollektivtransport dekker en mindre del av hverdagen. Noen steder fordi kollektivtilbudet er svakt, andre steder fordi avstandene er store for alle transportformer.
E
22–30Gange og kollektivtransport dekker bare en liten del av hverdagen.
F
15–22Gange og kollektivtransport dekker få av hverdagens reiser. Bilen er i praksis nødvendig.
G
0–15Gange og kollektivtransport dekker nesten ingenting av hverdagen. Bilen er det eneste reelle alternativet.

159 av 357 kommuner har merke E, F eller G. Der må du ha bil for å få hverdagen til å gå opp.

I de laveste båndene dekker gange og kollektivtransport bare en liten del av hverdagen.

114 av 357 kommuner får D. Ingen annen karakter dekker flere kommuner, og i D henger hverdagen så vidt sammen uten bil.

  • D (114 kommuner)
  • Øvrige merker (243 kommuner)

10 av 357 kommuner får A. Oslo, Bergen og Trondheim er blant dem. Stavanger får B.

Merket er snittet av to deler. Små øykommuner som Træna og Kvitsøy får svært høy transportvalgfrihet, fordi alt ligger innenfor gangavstand. Kollektivtilbudet i seg selv er svakt, og begge havner på B.

  • A (10 kommuner)
  • Øvrige merker (347 kommuner)

Teller man kommuner, ser Norge klart svakere ut enn Danmark. Norge har 357 kommuner, de fleste spredtbygde. Danmark har 98.

Teller man folk, er forskjellen liten. 29,5 prosent av nordmenn bor i en kommune med merke A. I Danmark er tallet 27,1 prosent.

Zoom helt inn, og kommunene deler seg i to typer. 157 av 357 har hele befolkningen på samme side av skillet, og for 147 av dem er det den lave siden.

Halden hører til den andre typen. 50,7 prosent av innbyggerne bor i celler med merke A, B eller C, 49,3 prosent i celler fra D til G, og kommunen som helhet får D.

  • A · høy mobilitetsfrihet
  • B
  • C
  • D
  • E
  • F
  • G · lav mobilitetsfrihet
  • Ingen data